Symptomer på depresjon.

De vanligste symptomene på depresjon er:

• Lavt energinivå og utmattelse.
• Mangel på interesse for aktiviteter som tidligere ga mening og glede.
• Passivitet og tiltaksløshet.
• Tomhet framfor kontakt med følelser.
• Isolasjon.
• Tanker om håpløshet, verdiløshet, og likegyldighet.
• Søvnforstyrrelser – oversoving/undersoving.
• Appetittforstyrrelser – overspising/underspising.
• I noen tilfeller tanker om døden.
• Somatiske symptomer – vondt i ryggen, nakkesmerter, mageproblemer etc.
• Bekymringer, worst-case scenarioer, og pessimisme.
• Passiv-aggressiv væremåte – skifter mellom tilbaketrening og utagering.
• Konsentrasjonsvansker.
• Beslutningsvegring.
• Lav selvfølelse.
• Selvkritisk og tvilende.
• Negativitet – om seg selv, verden og andre.
• Vedvarende skyldfølelse.

Depresjon er veldig hemmende for den det gjelder, og livskvaliteten forringes markant for den som er deprimert. Graden av de ovennevnte symptomene varierer i stor grad fra person til person. Under depresjonens forløp er det også vanlig at symptomene varierer i intensitet. Har flere av symptomene pågått i over to uker bør man vurdere å søke hjelp for å komme ut av den depressive tilstanden.

Depressive symptomer i praksis.

Depresjon kjennetegnes hovedsaklig av et lavt energinivå, overdrevne bekymringer, pessimisme, negative tenkemåter, samt mangel på initiativ og ansvarstaking.

Den deprimerte er overdrevent pessimistisk og kritisk både mot en selv, verden og andre, og forventer mislykkethet og skuffelse i nær sagt alle situasjoner. Ofte vil de bruke tidligere «fiaskoer» eller mislykkede opplevelser som påminnelser som rasjonaliserer disse antagelsene.

Når man er deprimert har man så lav selvfølelse at man sjelden hevder seg selv eller står opp for det man mener. Man forholder seg ofte passiv når utfordringer eller gjøremål oppstår og tviler ofte på egne beslutninger og gjennomføringsevner. Selv når de opplever suksess vil de gjerne tone ned eget bidrag og innsats og tillegge det hele flaks eller tilfeldighet.

En objektiv vurderingsevne av egne tanker og antagelser, egne ferdigheter og evner, av egen situasjon, og av andre mennesker er en beskyttelsesfaktor mot depresjon. Denne objektive vurderingsevnen er i stor grad fraværende hos den deprimerte.

Bekymringer og negative tenkemåter er faktorer som gjør det vanskelig å delta i sosiale aktiviteter. Derfor er sosial isolasjon vanlig, og mange deprimerte slutter å sosialisere seg fordi de ikke tror de kommer til å få noe ut av det. Dette fører til en negativ spiral da økt sosial isolasjon fører til en større grad av depresjon.

Deprimerte har også en tendens til å bruke passive mestringsstrategier, eller at de helt og holdent unngår å forholde seg til problemene sine. Et handlingsmønster som kalles «lært hjelpesløshet» oppstår når tidligere forsøk på å løse problemer har vært mislykket. Derfor begynner man å unngå å ta fatt på problemene sine ettersom man forventer at man ikke vil klare å løse dem på en vellykket måte.

Depresjon som diagnose.

I følge diagnosemanualen for psykiske lidelser DSM-IV, må fem av ni av disse symptomene ha vært tilstede i minst to uker, for at man skal oppfylle de diagnostiske kriteriene for depresjon:

1. En depressiv følelsestilstand.
2. Minsket interesse i alle eller de fleste aktiviteter.
3. Vekttap eller vektøkning, eller endringer i appetitten.
4. Insomnia (søvnløshet) eller hypersomnia (oversoving).
5. Psykomotorisk agitasjon eller retardasjon.
6. Trøtthet eller tap av energi.
7. Følelser av verdiløshet og/eller overdreven skyldfølelse.
8. Minsket evne til å tenke, konsentrere, eller ta beslutninger.
9. Gjentatte tanker om døden, selvmord, selvmordsplaner eller selvmordstanker.

Depresjon karakteriseres av minst én depressiv episode, uten at man har erfart maniske episoder i samme periode. Maniske tilstander karakteriseres av perioder med intens energi, eufori, forvrengt tenkning, og utagering.

For å få diagnosen depresjon, må de depressive symptomene være tilstede det meste av dagen, hver dag, i minst to uker. Symptomene må også være av en slik art at de forstyrrer ens sosiale og/eller arbeidsmessige funksjonsevne.

Hvis man er i stand til å oppfylle forpliktelsene sine i arbeidslivet, ovenfor familien, samt andre sosiale aktiviteter, har man en mild form for depresjon. Hvis vedkommende har problemer med å komme seg ut av sengen om morgenen, og ikke lenger kan utføre sine forpliktelser både profesjonelt og privat, har man en moderat form for depresjon. Hvis personen tenker på døden, og det å dø, samt at personen ikke har kommet ut av sengen på lenge, ikke spist eller klart å ta hånd om seg selv, og/eller har atferd som kan være av grensepsykotisk karakter, har man en alvorlig grad av depresjon.

Har man oppfylt kriteriene for depresjon i to år eller mer, har man i følge DSM-IV en kronisk depresjon. Enkeltstående depressive episoder er relativt sjeldne, og det er stor sannsynlighet for at hvis man har vært deprimert før, så vil sannsynligheten øke for at man senere vil oppleve nye depressive episoder.

Personer med andre psykiske symptomer kan oftere enn befolkningen forøvrig oppleve depressive symptomer. De med generalisert angstlidelse har oftere depressive symptomer og humørsvingninger. Depressive symptomer korrelerer også høyt med unngående-, borderline- og obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse.

Tristhet og sorg er ikke psykiske lidelser.

Noen ganger kan depressive symptomer være tilstedeværende uten at man får diagnosen depresjon. Dette fordi at depressive lidelser ikke er det samme som tristhet eller sorg som kommer som følge av et tap av noen som står en nær.

Hvis tap eller sorg etter en spesifikk hendelse er årsaken til de depressive symptomene, samt at de varer kortere enn to måneder, vil man ikke kalle tilstanden for depresjon.

Alle mennesker opplever følelser av tristhet fra tid til annen, og dette er en del av den menneskelige natur og bør ikke sykeliggjøres. Depressive symptomer blir først regnet som problematiske når de varer lengre enn to uker og de opptrer sammen med vanskeligheter med å gjennomføre dagligdagse aktiviteter og oppgaver.

Behandling av depresjon: en individualtilpasset tilnærming mest effektiv.

Helsedirektoratet har fastsatt anbefalinger for behandlingsprotokoll for depresjon av mild og moderat grad. Jeg har 13 års erfaring med å hjelpe folk med å komme ut av den depressive tilstanden og har kompetanse innenfor de vanligste psykoterapeutiske terapiene som brukes i Norge i dag. Disse inkluderer; kognitiv terapi, psykodynamisk terapi, løsningsfokusert terapi, og metakognitiv terapi.

Behandlingen tar form av en vanlig samtale i rolige former der du vil få hjelp til å sortere tanker, komme i kontakt med følelser, bli bevisst antagelser, holdninger og handlingsmønstre som opprettholder depresjonen, samt at du vil få verktøy og teknikker som kan hjelpe deg ut av den depressive tilstanden. Vi vil sammen kartlegge symptomene og omfanget av lidelsen, livssituasjonen din, nåværende og tidligere relasjoner som kan ha bidratt til depresjonen, samt at du vil oppnå større forståelse og innsikt i egen psyke gjennom selvrefleksjon og psykoedukasjon. Terapien og fokuset på samtalene tilpasses i stor grad deg individuelt og din personlighet og livssituasjon.

Psykoterapi/samtaleterapi kan hjelpe deg med å overvinne depresjonen og få energi og livsgnist tilbake. Ta kontakt i dag via kontaktskjema nedenfor for en timeavtale. Jeg jobber som psykolog på nett og tilbyr online samtaleterapi og psykologhjelp via nettet.

Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.