Behandling av angst.

Det finnes flere dokumenterte behandlingsformer for angst, og som oftest må behandlingen tilpasses den enkelte klient utifra angstform, personlighet, psykologisk innsikt og symptomtrykk. Årsaken og opphavet til angsten spiller også en rolle i behandlingsformen. Noen har slitt med generell angst siden barndommen og har forsøkt å bli kvitt angsten i en årrekke uten å lykkes, mens for andre har angstsymptomene kommet siste året etter at de byttet jobb og fikk mere ansvar og ble mer eksonert for presentasjoner. Noen får angst i en helt spesifikk setting og sliter med en fobi eller en konkret type sosial angst, mens andre sliter mest med invaderende tanker og tvangslignende handlingsmønstre.

Ulike typer angst og ulike individer krever en tilpasset tilnærmingsmåte i behandlingen. Jeg har jobbet som privatpraktiserende psykolog i 13 år og har erfaring med de vanligste terapiformene som brukes i dag, inkludert: kognitiv terapi, kognitiv adferdsterapi, psykodynamisk terapi (ISTDP), løsningsfokusert terapi, affektorientert terapi, metakognitiv terapi, og eksponeringsterapi.

Innledningsvis i behandlingsforløpet vil vi kartlegge og evaluere symptomtrykket og formen angsten tar og sammen sette opp en plan for behandling. Det vanligste er å kombinere ulike terapiformer etterhvert som behandlingen skrider frem. Ordet «terapiform» kan høres skremmende ut for noen, men til syvende og sist vil behandlingstimene ta form av en vanlig samtale i rolige former der du og din livssituasjon, dine måter å tenke på og håndtere eget følelsesliv og relasjoner være det som står i sentrum. Over tid vil din økte innsikt i egen psyke, livssituasjon og evne til å regulere og håndtere angst, tanker og følelser bidra til symptomlettelse og at du vil få det bedre.

Behandlingens tidspespektiv.

For noen er psykoterapi en prosess som gir en positiv bedring og reduksjon av symptomer i løpet av 1-5 terapitimer. Dette er mulig ettersom de har et lavt symptomtrykk, relativt god innsikt i egen psyke og kontakt med følelser fra før av og kun trenger noen til å guide dem gjennom prosessen med å få kjent på dem og bearbeidet dem, samt en åpenhet til å utforske eget følelsesliv, relasjoner og tankemønstre.

For de fleste andre trenger man en noe lengre prosess til å se på ulike sider av livssituasjonen sin og til å bearbeide relasjoner og ubevisste følelser som psyken har bært på i lengre tid. Gjennomsnittlig behandlingsprosess for folk som tar kontakt med privatpraktiserende psykolog og ønsker hjelp for angst er mellom 10-20 timer.

Noen ønsker simpelthen bare å ha en sparringspartner og en de kan lufte tanker og frustrasjoner med over tid. Mange syntes det er en fin ting å ha noen å snakke med om livet og uroen de kjenner på, og ønsker en time en gang i måneden eller hver tredje uke til å lufte ting.

Motstand mot endringsarbeid forhindrer bedring av angsten.

Et annet kjennetegn ved folk som oppnår bedring innenfor et relativt kort tidsperspektiv er at de er interesserte i hvordan egen psyke fungerer. De er lite defensive når det gjelder å utforske egne tankesett, følelser og forsvarsmekanismer. Andre har større motstand, bevisst eller ubevisst, til terapiprosessen. De er ikke fullt så villige til å utforske ubevisste følelser og relasjoner. De har en motstand mot å utforske sider ved seg selv som de kan ha lært at er flaut, uhøflig, upassende, skumle eller emosjonelt overveldende.

Hvis det er stor motstand mot å utforske egen psyke, tanker, og å kjenne på egne følelser blir ofte denne motstanden en sentral del av terapiprosessen og man forsøker forstå hva det er som driver motstanden. Denne prosessen kan gi stor innsikt i egen psyke og være veldig verdifull.

F.eks har mange en motstand mot å innrømme at de kan føle sinne ovenfor andre. Dette tiltross for at følelsen sinne er noe som ethvert menneske naturlig besitter og som fungerer som en beskyttelsesmekanisme mot undertrykkelse og urettferdighet.

Noen har motstand mot å utforske sine forsvarmekanismer, tankemønstre og handlingsmønstre. De er ikke villige til å erkjenne at de noen gang kan utvise antatte negative menneskelige egenskaper som feks. gjerrighet, egoisme, fortelle usannheter etc. Denne mangelen på ydmykhet og selvinnsikt gjør at prosessen med å komme i kontakt med sitt «ekte jeg» og sine følelser tar lengre tid.

For å overvinne angsten trenger man ydmykhet og en aksept om at det kan finnes sider ved en selv som av og til ikke lever opptil ens ønskede standarder eller grad av perfeksjon. I tillegg trenger man være åpen for at alle følelser har en konstruktiv funksjon slik at man ikke dømmer dem som noe negativt.

Mange har ikke grått, vært sinte, eller delt følelser med andre på flere år, og de innser ikke i hvilken grad mennesket er et følende vesen og hvor intense følelser faktisk kan bli. Å undertrykke følelser over tid har en sammenheng med utviklingen av angstsymptomer.

Målene med psykoterapi og psykologisk behandling.

Psykoterapi kan avdekke de underliggende årsakene til både angsten, stresset, og de evigvarende bekymringene. Det kan bidra til at man roer ned, finner større sikkerhet i seg selv, får bedre selvinnsikt, selvtillit og selvfølelse, samt at man lærer å vurdere situasjoner på en mer konstruktiv måte.

Psykoterapi hjelper med ens relasjoner og hvordan man kan forholde seg til andre på en mer konstruktiv og givende måte. I tillegg er fokuset på å lære seg mer effektive mestrings- og problemløsningsstrategier.

Psykoterapi gir verktøyene man trenger for å vinne over angsten. I løpet av terapiforløpet vil man lære seg hvordan man mest effektivt kan bruke disse verktøyene.

Men før man begynner en terapiprosess er det greit å være inneforstått med at utfallet av terapien i stor grad avhenger av ens egen innsats og motivasjon og hvordan man bruker teknikkene og konseptene i hverdagen.

Utfallet og lengden av terapien vil oppsummert avhenge av:

• Motivasjonen til endring.
• Motstanden mot å utforske følelser, tankesett, relasjoner, holdninger, egen psyke, og forsvarsmekanismer.
• Angstlidelsen man sliter med: generell angst, prestasjonsangst, sosial angst, panikkangst/panikkanfall, fobier, tvangslidelser etc.
• Hvordan angsten kanaliseres i kroppen (les: via stripete muskulatur, glattmuskulatur, eller kognitiv/perseptuell forstyrrelse).
• Intensiteten til angsten og symptomtrykket.
• Personlighet, modenhet og innsikt i egen psyke.

Selv om psykoterapi aldri kan garantere et positivt utfall viser psykoterapiforskning at mange angstlidelser viser god bedring etter 5-15 terapitimer.

Ulike terapiformer anvendes ofte i behandlingen.

Ofte blir forskjellige typer psykoterapi anvendt i en og samme behandling avhengig av hvor i prosessen man er og hva som er målet for terapien. I løpet av terapiforløpet er det vanlig å skifte mellom disse ulike terapiformene for å oppnå best mulig resultat.

Dynamisk psykoterapi og ISTDP ser på de bakenforliggende årsakene til at følelser, og tanke- og handlingsmønstre oppsto, hvilken funksjon disse har hatt, og hvilke forsvarsmekanismer som opprettholder angstnivået. I tillegg er fokuset å kjenne på disse ubevisste følelsene i terapitimen.

Kognitiv atferdsterapi anvendes for å endre handlingsmønstre og tankesettet bak dysfunksjonelle holdninger og oppfatninger. Her er fokuset mye på problemløsning og opparbeiding av nye og mer konstruktive vaner.

Å bli kvitt angsten krever tid, innsats, motivasjon og forpliktelse. Det innebærer å møte angsten framfor å unngå den, tørre og utforske underligggende følelser, samt å konfrontere og vende seg mot destruktive forsvarsmekanismer. En dysfunksjonell forsvarsmekanisme som de fleste med angst har er den evigvarende bekymringen. Dette inkluderer bekymring og tvil om terapiens effekt og resultater, noe som kan føre til at man slutter midt i terapiprosessen.

Kognitiv terapi og kognitiv adferdsterapi

Kognitiv terapi fokuserer kort fortalt på problemløsning og å «sortere tanker». Målet er å utforske konkrete situasjoner eller relasjoner og bruke psykologen som en sparringspartner til å forstå tankemønstre, handlingsmønstre og problemløsningsstrategier som bidrar til å skape og opprettholde angsten. Ved å reflektere over situasjoner, relasjoner eller tanker og holdninger man syntes er utfordrende vil man oppnå større selvinnsikt og forholde seg til ting på en annen måte som bidrar til større ro og selvtillitt.

Psykodynamisk terapi og ISTDP.

Denne terapiformen hevder kort fortalt at det som kurerer angst er å bli komfortabel med og aksepterende til alle sine følelser. Angstmekanismen i hjernen trigges som en respons til ubevisste følelser og forsøker holde disse utenfor bevisstheten. Derfor er det om å gjøre og komme i kontakt med den delen av det ubevisste som tillater at følelser kan bli kjent på uten at kroppen reagerer med angstsymptomer.

Denne prosessen innebærer en bevisstgjøring vedrørende hvilke følelser som finnes, og da spesielt de følelsene psyken har undertrykt, hvordan disse kjennes i kroppen, at man utforsker følelser ovenfor sentrale personer i sin nåværende livssituasjon, samt at man utforsker følelser ovenfor tilknytningspersoner i fortiden.

I tillegg jobber man i terapien med å bli bevisst hvordan angsten kanaliseres i kroppen, hvordan man kan regulere angsten så den ikke blir for overveldende, samt at man blir bevisst sine mindre konstruktive handlingsmønstre og tankemønstre som har utviklet seg opp igjennom årene og som nå fungerer som dysfunksjonelle forsvarsmekanismer.

Egeninnsats og motivasjon.

Man kan selv bidra til positiv endring ved å bevisst foreta konstruktive valg utenom terapitimene. Alt fra det daglige aktivitetsnivået til kvaliteten av det sosiale livet påvirker angsten. Det samme gjør søvnkvaliteten og kostholdet. Ved å foreta et bevisst valg om å fremme avslapning, vitalitet og et positivt syn på tilværelsen reduseres spenningsnivået i kroppen. Vær bevisst relasjonene dine og i hvilken grad du bruker tiden din med folk som gir deg energi fremfor å være med folk som tar energien din. Ensomhet og isolasjon bidrar til at angsten øker og at man får mer tid til å ligge hjemme og bekymre seg. Det hjelper å skaffe seg en sunnere livsstil og sørge for å være fysisk aktiv. En halvtime med fysisk aktivitet om dagen minsker anspenthet og stress. Ta deg tid til å evaluere hvilke aspekter i livet som gjør deg stresset og vær bevisst hvilke ansvarsoppgaver du tar på deg. Dette skaper en større grad av kontroll og forutsigbarhet i tilværelsen og er med på å redusere angsten.

Ved å lære om hva angst faktisk er kan du klare å regulere den når den kommer. For å overvinne angsten trenger man forstå fenomenet. Ganske mange blir faktisk kvitt angsten etter bare 1-5 terapitimer når de bare endelig forstår hva angst faktisk er.

Bli trygg og selvsikker i presentasjoner.

Om man kaller det presentasjonsangst, prestasjonsangst, taleangst, taleskrekk, sosial angst, eller frykt for å snakke i forsamlinger, så er årsaken til hvorfor dette inntreffer og hvordan man kan jobbe med å bli kvitt det noe du vil lære i dette nettkurset.

Nettkurset inneholder teknikker, konsepter og metoder som hjelper deg til å forstå og overvinne denne angsten. Dette vil gjøre deg roligere og tryggere i presentasjoner og sosiale settinger.

Kurset består av 18 videokapitler. Spilletid er 2 timer og 54 minutter.

Selvhjelp for håndtering av panikkangst.

I dette nettkurset vil du lære hvordan du kan forstå og håndtere panikkangst/panikkanfall og gjenvinne indre ro og kontroll.

Du vil få teknikker, konsepter og metoder som du kan bruke i endringsarbeidet med å overvinne denne angsten. Du vil lære hvordan du regulerer angsten og hva du kan gjøre når angstanfallet kommer.

Kurset består av 10 videokapitler. Spilletid er 1 time og 6 minutter.

Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.