Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.

Bli kvitt tvangstankene & tvangshandlingene.

Dette kurset baserer seg på siste forskning og behandlingsmetode for OCD/Tvangslidelse. Det blir på en pedagogisk og psykoedukativ måte presentert kognitive, metakognitive, ERP (Exposure & Response Prevention) baserte, og psykodynamiske konsepter, øvelser og teknikker som vil hjelpe deg til å overvinne OCD’en.

Kurset består av 13 videokapitler. Spilletid er 2 timer og 27 minutter.

Tvangslidelse (OCD) – symptomer & definisjon.

Tvangslidelse, også kalt OCD etter den engelske forkortelsen for Obsessive Compulsive Disorder, defineres som en langvarig angstlidelse som innebærer ukontrollerbare og gjentagende tanker (obsessions), samt en trang til å repetitivt utføre visse typer atferd/handlinger (compulsions).

Karakteristisk for tvangslidelser er at de:

• Er uønskede – at vedkommende ikke ønsker å ha dem og har en indre motstand mot dem.
• Er irrasjonelle – at vedkommende vet at tankene og atferdene er irrasjonelle, men fortsatt føler en trang til å gi dem oppmerksomhet og utføre dem.
• Er tidsforbrukende – at man bruker mye tid og energi på tvangstankene og tvangshandlingene.
• Ikke skaper glede og lykke – men snarere angst og depresjon.
• Skaper sosiale problemer og isolasjon – og negativt påvirker ens relasjoner både på jobb og privat.

Utvikling og årsaker til OCD.

Hvorfor noen utvikler OCD skyldes både biologi, genetikk, personlighet, miljøfaktorer, samt familiedynamikk og tilknytningsmønstre i barndommen.

OCD kategoriseres av diagnosemanualer brukt i helsevesenet som en angstlidelse, men lidelsen har flere likhetstrekk med autisme.

Grunnen til at den kategoriseres som en angstlidelse er fordi det antas at tvangstankene og tvangshandlingene fungerer som en forsvarsmekanisme mot ubehagelige og ubevisste følelser, og at behandlinger som har fokusert på å redusere angstnivået og angstsymptomene også har redusert tvangssymptomene.

Handlingsmønstrene og tankemønstrene karakteristisk for OCD begynner ofte i barndommen som et symptom på ubevisste og undertrykte følelser, men etter hvert utvikler symptomene seg til å bli hovedproblemet ettersom tvangssymptomene gradvis spiser opp mer tid og energi.

Tvangstankene betraktes derfor ikke som årsaken til angstlidelsen. Snarere antar man at trykket av ubevisste følelser har utløst OCD’en, og at individet framfor å håndtere ukomfortable følelser har utviklet tvangssymptomer som en måte å regulere angsten på.

De 4 hovedsymptomene til OCD/tvangslidelser.

1) Invaderende tanker

De vanligste er:

• Katastrofetanker om å skade seg selv eller andre: «Tenk om jeg glemmer å skru av komfyren og hele blokka brenner ned!»
• Helsebekymringer og hypokondriske tanker om sykdom eller smitte: «Jeg må vaske hendene 7 ganger ellers kan barna dø».
• Magisk tenkning om tall og symmetri: Man må vri nøkkelen om to eller fire ganger i låsen, ikke en eller tre ganger.
• Bekymringer for om man kommer til å gjøre noe man ikke vil: «Tenk om jeg hopper utfor den trappa her!».
• Seksuelle tanker: Fantasier eller scenarioer som går igjen.
• Kroppslige tanker: Man kommer til å kaste opp eller tisse på seg i jobbmøter.

Metakognitiv trening for invaderende tanker:

I behandlingen av OCD er endel av fokuset på å lære seg å håndtere invaderende tanker på en annen og mer konstruktiv måte. Man forsøker å trene seg opp til å obervere tankestrømmen fremfor å la seg skremme av den, involvere seg med den, og man forsøker gi slipp på antagelsen om at en tanke har betydning og mening bare fordi man har tenkt den.

Bare fordi man tenker en tanke så betyr ikke det at det er en selv som er oppfinneren av denne tanken eller at tanken har en signifikant betydning. OCD’ere sliter med dette konseptet. Ofte tar de på seg skylden for at en tanke kom til dem. De tror at bare fordi de tenker en tanke så er denne tanken sann og har stor betydning.

Konseptet med å observere tanker.

Det er viktig å bli bevisst at man ikke er oppfinneren av alle sine tanker, men bare observatøren av dem. Dette kan illustreres hvis du forsøker å slutte og tenke. Du vil fort oppdage at det ikke er mulig å slutte å tenke. Selv om du forsøker å si til hjernen at du ønsker å ha det helt stille inne i topplokket vil du ikke få det til. Hjernen slutter nemlig aldri å tenke.

Hvis det var slik at du er oppfinneren av alle tankene så burde du også være i stand til å skru dem av og få det til å bli helt stille inne i hodet. Men siden du ikke evner å skru av tankene dine og få det til å bli helt stille inne i knollen så betyr det rent logisk at du ikke er oppfinneren av alle tankene, men kun den som hører, eller observerer, at tankene er tilstede.

OCD og magisk tenkning.

Selv om en tanke detter ned i hodet på en så betyr ikke det at tanken dermed er sann. Man kan tenke en tanke; «Tenk om jeg klarer å fly som en fugl?», men det betyr ikke at tanken er sann eller at sannsynligheten for at du skal klare å fly som en fugl har økt. Allikevel tenker mange OCD’ere at tanken som opptar sinnet deres er sann rett og slett fordi de tenker tanken og at de har angst i kroppen samtidig. OCD’ere tenker at dess høyere angstnivået er, dess sannere er tanken som går på repeat i hodet. Dette er en form for magisk tenkning, for angstnivået er ikke en sannhetsindikator for tankene våre.

OCD’ere sliter for eksempel med å begripe at tanken: «Husket jeg på å skru av komfyren før jeg dro hjemmefra?» ikke nødvendigvis er sann bare fordi de tenker tanken og er angstfulle i øyeblikket. De setter ofte likhetstegn mellom sannhetsgehalten av en tanke og angstnivået i kroppen. Desto mer angst de har dess sannere er tanken de tenker antar de.

Tanker og følelser er to forskjellige fenomener.

En hovedutfordring til OCD’ere er å lære seg å skille mellom tanker og følelser. Når tanker og følelser ikke har en klar distinksjon, men blir antatt å være en og samme ting, vil OCD’ere fortsette med å bli skremt av tankene sine og de vil fortsette med å feilaktig sette likhetstegn mellom angst og frykt

Alle får fra tid til annen uønskede tanker, men OCD’ere får dem oftere og deres subjektive ubehag av å tenke dem oppleves som sterkere og mer intens. OCD’ere har oftere tanker med et voldelig eller seksuelt innhold. Vanlig er tanker som handler om at de skal dø, få en sykdom, eller skade seg selv eller andre. De har mange bekymringstanker og hypotetiske tanker om fremtiden som begynner med «Hva hvis» eller «Tenk om».

Aksept av usikkerhet

OCD’ere har et overdrevent fokus på å holde seg fysisk trygg, og de tenker at de må konstant passe på farer som kan inntreffe ellers vil det skje noe katastrofalt. OCD’ere er hellig overbevist om at det er frykten deres som holder dem trygg, og de ignorerer helt det faktum at det er deres egenskaper, erfaring, intelligens, og årvåkenhet som holder dem trygg.

På mange måter har OCD’ere en overaktiv reptilhjerne som dominerer over den rasjonelle hjernen. Ved konstant repetisjon av frykt og bekymringer og mangel på realitetstesting av disse har tvangssymptomene en tendens til å bli verre og mer eksentriske med årene.

Motstand mot tankestrømmen gjør OCD’en verre.

Tvangsnevrotikere har en sterk motstand til egne tanker og prøver kontinuerlig å vinne en indre kamp om hvilke tanker som skal få lov til å entre sinnet deres. Denne tendensen bidrar dessverre bare til at såkalte uønskede tanker øker i både frekvens og intensitet. Å forsøke og forhindre tanker i å dette ned i hode på en bidrar bare til kroppslig anspenthet og at tankene repeteres.

Noen teorier hevder at egoet/psyken forsøker å få en til å akseptere eksistensen til enhver tanke som for øyeblikket opptar sinnet, uten at det betyr at man skal godta tanken eller etterfølge hva den foreslår. Ved å øve på å gi slipp på å kontrollere hvilke tanker som sinnet produserer, samt å akseptere tanker snarere enn å sloss mot dem, blir man mer avslappet og mindre engstelig.

2) Tvangshandlinger

• Som å må ta på ting eller å må unngå å ta på ting,
• kontroll- og sjekkeatferd (komfyren, ytterdøren, eller det elektriske anlegget før man forlater huset),
• vasking og rengjøring (håndvask, desinfisere alle dørhåndtak),
• bekreftelsesatferd (å sjekke at ytterdøren er låst 20 ganger før man kan gå hjemmefra),
• kroppslige ritualer (å knekke fingrene hver gang man ser noe som er usymmetrisk)
• rekkefølgeritualer (må ta på venstre sokk først ellers vil man bli utsatt for ulykke)
• samt magisk tall og symmetriatferd (som å må sitte på rad nummer 4 på kinoen).

Meningen bak de ulike OCD-temaene

I følge psykodynamisk teori har tvangshandlinger som regel ikke noen dypereliggende mening annet enn at de er repetitive handlinger som har som funksjon å regulere angst, samt å fungere som en distraksjon fra ukomfortable følelser.

For eksempel, hvis en person har en tvangshandling som går ut på å vaske hendene etter å ha tatt på håndtak så betyr ikke det at man i barndommen opplevde noe traumatisk knyttet sykdom eller død som en følge av dårlig håndhygiene.

Ofte konstruerer egoet en irrasjonell og ikke-eksisterende frykt som fungerer som en distraksjon fra kroppens angst og ukomfortable følelser.

Når kroppen er engstelig bidrar tvangshandlingene til å redusere angsten ettersom de er en distraksjon fra ubehaget angsten medfører. «Jeg må vaske hendene for å unngå smitte som kan føre til at jeg blir syk og dør.»: Håndvasken fungerer da som en distraksjon fra angsten og ubevisste følelser som ofte kan være helt urelatert til OCD-symptomene. Feks blir ofte OCD-symptomene verre i perioder man har relasjonsproblemer, endringer i livssituasjonen eller jobbsituasjonen, konflikter med andre, eller man går og bærer på andre følelser som tristhet, sorg, sinne, frustrasjon, skyldfølelse etc.

Temaene til OCD’en varierer og utvikler seg.

Variasjonen og typen tvangshandlinger er det bare fantasien som setter grenser for. Egoet kan finne opp enhver handling som fungerer som et ritual eller en handling som må gjennomføres.

De fleste tvangshandlinger har dog visse fellestrekk og de vanligste tvangshandlingene dreier seg om å sjekke elektrisk anlegg mot brann, sjekke at dører er låst, sjekke kroppen for symptomer og smitte, vasking og renslighet for å unngå bakterier og sykdom, eller andre ritualer som skal forhindre død, skade eller sykdom.

Ritualer knyttet til tall, nummerering, orden og symmetri som skal forhindre uflaks eller at man blir jinxet er vanlig. Ritualer knyttet til overtro og spøkelser, religiøse ritualer, eller seksuelle tvangshandlinger er også vanlig.

Alle disse ritualene gjøres for å holde seg selv trygg, sjeldnere er at man har tvangshandlinger som går ut på å holde andre trygg.

Den underliggende angsten bør adresseres.

I behandling av OCD er det en tabbe å kun fokusere på temaet til tvangshandlingen uten å adressere den underliggende angsten ettersom tvangshandlingen som regel bare vil bytte til et nytt tema.

For eksempel, hvis en person via eksponeringsterapi alene har klart å stoppe med å dobbeltsjekke komfyren før han forlater leiligheten, men uten å adressere underliggende følelser og konflikter, så er det som regel bare et spørsmål om tid før en annen type tvangshandling oppstår for å fylle tomrommet.

Dette er samme mekanismen man observerer med folk som har jobbet med å overvinne en fobi. Ofte ser man at en person som kurerer fobien sin ved hjelp av eksponeringsterapi uten å fokusere på rollen følelser og relasjoner spiller i personens liv snart utvikler en fobi mot noe helt annet.

Ofte fortsetter tvangshandlingene til emosjonelle og relasjonelle konflikter har fått en resolusjon. Derfor fokuserer psykoterapi også på helt andre temaer enn bare selve tvangshandlingen.

I psykoterapi forsøker en også å bli bevisst emosjonelle og relasjonelle utfordringer for på den måten å indirekte lette på OCD-symptomene.

3) Sekundærgevinst og kontrollerende atferd

OCD’ere bruker ofte lidelsen til å bestemme over andre ved å bruke OCD’en som unnskyldning til å bestemme i sosiale situasjoner eller i nære relasjoner.

Eksempelvis ved å insistere på at man må unngå visse steder eller gjøre ting på en spesifikk måte. Ofte bruker man skyldfølelse ovenfor andre til å legge press på dem til å gjøre som man selv vil. Denne atferden har ofte en sekundærgevinst. Man får viljen sin uten å virke uttalt dominerende («Det er OCD’en som sier det, ikke jeg.»).

Dette aspektet ved OCD’en blir man fort upopulær av å påpeke, men så lenge man oppnår sekundærgevinst i sosiale relasjoner med OCD’en vil det være en motstand mot å gi helt slipp på lidelsen.

OCD har som regel sekundærgevinster som opprettholder lidelsen. For eksempel brukes lidelsen som en unnskyldning til å kontrollere familien eller parforholdet ved å rettferdiggjøre at en kan oppføre seg dominerende, utagerende, sinna, urettferdig, eller upassende uten at noen kan si noe på det med mindre de risikerer å bli anklaget for å være lite sensitive og forståelsesfulle i retur.

OCD & ansvarstaking i hverdagen

Ettersom tvangslidelsen ofte utvikler seg til å bli altomfattende i tilværelsen har det vært spekulert i om hovedfunksjonen til lidelsen er å forhindre individet å møte virkeligheten og ta fullt og helt ansvar for den. Dette har vært antatt fordi at så lenge en person er opptatt i sitt eget sinn med tvangstanker eller opptatt med sine ritualistiske tvangshandlinger så går dagene og årene mens tvangsnevrotikeren unngår normale relasjoner og ansvarsområder.

Mange er sosialt isolerte og sliter med å skape stabile og langvarige relasjoner. De er ofte så preget av symptomer at de unngår muligheter på jobb og privat som kan være konstruktive ettersom det kan innebære mer ansvar og at folk kommer tettere på dem. Mange tvangsnevrotikere er derfor selvstendig næringsdrivende eller jobber i et felt der de får være alene.

OCD: offerrolle & selvbilde

OCD kan også brukes som en unnskyldning for å ikke lykkes, og derfor beskytter det et individs selvfølelse og selvtillit. Inne i sitt eget sinn får man lov til å være verdensmester for folk skulle bare visst hva en kunne fått til hvis ikke tvangssymptomene hadde eksistert. 

Dette er igjen et aspekt ved lidelsen man blir veldig upopulær av å påpeke. Men hvis du sliter med OCD, ta deg tid til å ærlig reflektere over hvilke sekundærgevinster lidelsen kan gi deg. Forsøk å utfordre deg selv til om du er villig til å gi slipp på disse gevinstene og dermed ta risikoen på å leve både uten å kontrollere folk, samt uten å kontrollere utfallet av situasjoner.

4) Cover-up strategier (for å forhindre at andre legger merke til den).

Disse strategiene kan utvikle seg til å bli ganske detaljerte og utspekulerte og kreve såpass mye energi og planlegging at de til slutt blir nesten et like stort problem som selve OCD’en. De fleste OCD’ere har en god del skam knyttet til lidelsen, men skammen og strategiene for å skjule den gjør lidelsen bare verre.

Å forsøke holde tvangslidelsen hemmelig og utvikle strategier for å skjule den fra andre bidrar som regel bare til å gjøre lidelsen verre. Når man kan akseptere OCD’en som den er og ikke skamme seg over den eller forsøke holde den hemmelig så vil symptomtrykket faktisk reduseres.

Ofte er hemmeligholdet basert på en antagelse at andre vil bedømme en negativt og se på en som mindre verdig hvis de vet om tvangssymptomene. Men denne antagelsen forhåndsdømmer andre som lite kjærlige og lite aksepterende og gjør en anspent og paranoid i sosiale settinger og nære relasjoner.

Forsøk å se på OCD’en med humor, letthet og aksept

Folk ser ofte an en situasjon og vurderer hvordan du selv tar situasjonen før de reagerer ovenfor deg. Hvis du selv klarer å forholde deg til tvangssymptomene med humor, aksept, og med letthet, så vil andre gjøre det også.

Men hvis du derimot skammer deg og blir defensiv rundt tvangssymptomene vil andre også reagere avventende av frykt for å ikke fornærme deg. Det skaper avstand mellom deg og andre når andre skjønner at det er visse ting du tenker er for flaut eller skambelagt å snakke om eller tulle med.

Forsøk å bli bevisst strategiene du bruker for å holde tvangssymptomene hemmelig, samt hvilke aspekter av OCD’en du ikke vil at andre skal se. Spør deg selv om det er mulig å akseptere tvangslidelsen som den er snarere enn å ha motstand mot den. Aksepten av OCD’en vil redusere symptomene, ikke gjøre de verre.