Behandling av fobier.
Fobier er ganske vanlig og som oftest forårsaker de kun små forstyrrelser i hverdagen. Hvis fobien ikke påvirker livet i nevneverdig grad og ikke forårsaker sterke angstsymptomer er det trolig lite å bekymre seg for. Men hvis fobien ødelegger for normale daglige gjøremål bør man vurdere å søke hjelp. Du bør vurdere å søke hjelp hvis fobien:
• trigger intens angst og panikk.
• fører til at du unngår mennesker, situasjoner og steder.
• fører til unngåelse av normale daglige rutiner, helsehjelp, barn og familie, økonomiske forpliktelser og annet ansvar.
• har vart lengre enn seks måneder.
Den vanligste behandlingsformen for fobier er eksponeringsterapi. Denne behandlingsformen er veldig effektiv og anslagsvis 75 % klarer å bli kvitt fobien sin helt når eksponeringsterapi gjennomføres på en effektiv måte
I eksponeringsterapi blir man eksponert for objektet eller situasjonen man frykter i et trygt og kontrollert miljø. Den vanligste prosedyren ved eksponeringsterapi er en gradvis tilnærming til det angstutløsende objekt.
Eksempel på gradvis eksponeringsterapi: Hundefobi.
Hvilket trinn man begynner på avhenger av intensiteten og omfanget av fobien. Nedenfor følger et eksempel på eksponeringsterapi for en person med sterk hundefobi. De fleste med mild hundefobi kan begynne på trinn 10 eller på et senere trinn.
Trinn 1: Tegn en hund.
Trinn 2: Les og lær om hunder.
Trinn 3: Se på fotografier av hunder.
Trinn 4: Se på videoer av hunder.
Trinn 5: Observer en hund gjennom et lukket vindu.
Trinn 6: Observer en hund gjennom et delvis åpent vindu.
Trinn 7: Observer en hund i bånd fra 30 meters avstand.
Trinn 8: Observer en hund i bånd fra 15 meters avstand.
Trinn 9: Få en hjelper til å gå med en hund i bånd på 6-7 meters avstand.
Trinn 10: Få en hjelper til å gå med en hund i bånd på 2-3 meters avstand.
Trinn 11: Klapp en valp i bånd.
Trinn 12: Lek med en valp med en hjelper til stede.
Trinn 13: Klapp en voksen hund i bånd.
Trinn 14: Lek med en voksen hund med en hjelper til stede.
Trinn 15: Lek med en voksen hund alene.
Trinn 16: Lek med to voksne hunder.
Underveis lærer man seg angstreguleringsteknikker og måter en kan bearbeide tanker og følelser som oppstår under hvert trinn for å endre tankemåter og forberede seg for det neste trinnet. Denne prosessen har vist seg særdeles effektiv i å behandle nær sagt alle fobier. F.eks. hvis du lider av tannlegeskrekk kan et av de første trinnene være å sitte på venterommet, et annet være å snakke med tannlegen, et annet å sitte i tannlegestolen osv.
Eksponeringene er hele tiden kombinert med angstreguleringsteknikker og avslapningsteknikker. I tillegg vil en psykolog være ved din side og støtte deg og bidra med å bearbeide kognitive og emosjonelle prosesser som kommer opp. Gjennom repeterte eksponeringer for angsten vil du begynne å innse at objektet/situasjonen, selv om den er ubehagelig, ikke er truende og ikke kan skade deg. Med hver gjentatte eksponering øker også opplevelsen av kontroll og fobien begynner å miste makten over deg.
En annen variant av eksponeringsterapi kalles deltakende modellering. Her viser terapeuten deg måter du kan håndtere det angstutløsende objektet på. Ved heisfobi viser terapeuten deg hvordan du kan ta heis uten angst og etter at du har sett terapeuten ta heisen noen ganger i en avslappet tilstand, blir det også lettere for deg å gjøre det samme uten angst.
Lag ditt eget eksponeringsprogram.
Skaff deg kunnskap om angst og fobier og lær deg angstreguleringsteknikker. Skaff deg også innsikt om opprettholdende årsaker, forsvarsmekanismer, mestringsstrategier, og eksponeringsteknikker. Det er fint mulig å eksponere seg og trene seg opp på egenhånd.
Det beste man kan gjøre hvis man ønsker å bli kvitt fobien på egenhånd er å lage sitt eget eksponeringsprogram. Dette innebærer at man gradvis eksponerer seg for det angstutløsende stimuliet og at man må bruke fantasien. Eventuelt kan man skaffe seg en hjelper som kan gå til anskaffelse av det fryktede objektet.
Ved edderkoppfobi kan man for eksempel begynne med en edderkopp på glass på andre siden av rommet, så kan man flytte glasset nærmere og nærmere. Bruk fantasien og husk at den eneste måten man blir kvitt angsten på er å møte den.
Utfordre bekymringer og negative tanker.
Gå inn for å utfordre bekymringer og negative tanker. De engstelige tankene som utløser og kontinuerlig mater fobien din er som regel både negative og urealistiske. Det kan hjelpe å utfordre disse tankene og sette de på prøve.
Et vanlig eksempel på en negativ tanke ved heisskrekk er: ”Heisen vil bryte sammen og jeg vil bli fanget og dø av luftmangel”. Denne tanken kan man utfordre på følgende måter:
Finnes det bevis som motsier denne tanken?
”Jeg ser mange som bruker heisen og den har aldri brutt sammen”
”Jeg har aldri hørt om noen som har dødd av luftmangel i en heis”
”Jeg har aldri selv vært i en heis som har brutt sammen”
”Det finnes luftventilasjoner i heiser som forhindrer at det blir tomt for luft”
Kan du gjøre noe for å løse situasjonen hvis den skulle inntreffe?
”Jeg antar at jeg kan trykke på alarmknappen eller bruke mobiltelefonen for å ringe etter assistanse.”
Er tenkningen din uhensiktsmessig?
”Ja. Jeg driver og spår i fremtiden ettersom jeg ikke har noe bevis nå for at heisen vil bryte sammen”
Hva vil du si til en venn som har denne frykten?
”Jeg ville trolig si at sannsynligheten for at heisen vil bryte sammen er minimal ettersom jeg ikke daglig hører om det i nyhetene eller fra andre.”
Symptomer på en fobi.
Ettersom en fobi er en angstlidelse kan samtlige angstsymptomer komme til uttrykk. Angsten kan kanaliseres via den stripete muskulaturen, glattmuskulaturen eller som en kognitiv/perseptuell forstyrrelse:
- Stripete muskulatur
- Glattmuskulatur
- Kognitive & perseptuelle forstyrrelser
Symptomene ved fobier kan variere fra mild angst til fullskala panikkanfall. Som oftest er det slik at dess nærmere man fysisk eller tidsmessig befinner seg det angstutløsende objektet, dess mer intens vil angsten være. Angsten vil også være mer intens hvis unngåelse eller flukt er vanskelig eller umulig. Jeg jobber som online psykolog på nett og tilbyr behandling av fobier.
De vanligste angstsymptomene ved fobier er:
• Kortpustethet og pustevansker
• Hjertebanking og økt puls
• Brystsmerter
• Uro, risting og skjelving
• Kvelningsfølelser
• Svette
• Kvalme
• Mageproblemer
• Svimmelhet og ørhet
• Tanker av å være frakoblet fra seg selv
• Opplevelse av uvirkelighet
• Tanker om å miste kontrollen eller å bli gal
• Tanker om å dø
• Nummenhet
• Varme- eller kuldefornemmelser
• Bekymringer om å besvime
Unntaket er blodfobi.
Symptomene ved blodfobi er noe annerledes enn ved andre fobier. Når man blir konfrontert med blod eller sprøyter opplever man ikke bare angst men også avsky. I likhet med andre fobier skjer en pulsøkning og økt blodtrykk, men dette blir ved blodfobi raskt etterfulgt av kvalme, svimmelhet og besvimelse. Selv om bekymringer for besvimelse er vanlig ved de fleste fobier, er blodfobi den eneste fobien der man faktisk besvimer.
Fobier – når angst tolkes som frykt.
Når angst opptrer som en irrasjonell frykt for et spesifikt objekt eller situasjon, samt hemmer en normal hverdag, blir den definert som en fobi. Hvis du ikke drar på hytta fordi det kan være edderkopper der, eller hvis du unngår å dra til legen i tilfelle du kommer til å se blod, har fobien ført til innskrenkninger i din egen frihet og helse og det kan være en god ide å bli kvitt den.
Hva er en fobi?
En fobi er angst som tolkes som frykt for en ytre ting eller situasjon. Menneskesinnet kan i teorien utvikle en fobi mot alle tenkelige ting. De fleste fobier blir utviklet i barndommen, og det er sjelden de utvikles i voksen alder. Ettersom fobier er en angstlidelse, er symptomer på fobier de samme som ved en angstlidelse.
Fobikere har en dårlig evne til å regulere angst og følelser i kroppen. Ved å lære seg enkle angstreguleringsteknikker får de fleste fobikere markant reduksjon av angsten sin.
Det er et poeng å skille mellom 1) angst som kun er tilstede når man eksponeres for objektet/situasjonen, og 2) en fobi der man bekymrer seg og tenker på objektet/situasjonen og har angst kontinuerlig selv om objektet/situasjonen ikke er tilstede. Sagt med andre ord, det er forskjell på å få angst hvis en edderkopp skulle lande ned i fanget på en, kontra det å ha angst i kroppen og bekymre seg for hvorvidt en edderkopp kommer til å dukke opp tiltross for at det ikke er noen edderkopper i sikte.
Den førstnevnte kan bli kvitt fobien etter et kort behandlingsforløp med eksponeringsterapi. For den sistnevnte vil det kreve et lengre forløp med psykoterapi for å bli bevisst underliggende følelser i livet som vedkommende unngår ved å dyrke bekymringer om edderkopper. Dette er som regel følelser ovenfor nære personer i hjemmet, i familien eller på jobb/skole. Teorien er at vedkommende lever livet uten bevissthet om hvilke følelser som angsten dekker over ettersom «frykten for edderkopper» opptar all oppmerksomheten.
Feks tok en mann kontakt og sa han trengte hjelp for fobien for kona (og da hjelper eksponeringsterapi fint lite). Da gjelder det å bli bevisst egne følelser (ovenfor kona) som det ubevisste undertrykker med angsten.
Mange fobier er derfor en slags avledningsmanøver fra det ubevisste, hvis funksjon er å distrahere en fra følelser i livet og i relasjonene sine. Følelser ovenfor andre blir unngått og holdt utenfor bevisstheten ved at man sitter i sofaen og bekymrer seg for edderkopper.
Noen har eksempelvis en så sterk fobi mot hunder at de knapt går ut døra hjemme, og ofte i slike tilfeller er det mest effektivt å kombinere eksponeringsterapi med fokus også på sosial angst og lære seg å bli bevisst egne følelser ovenfor andre.
Frykt vs. angst.
Frykt er en adaptiv respons som tjener som en beskyttelsesmekanisme når eksterne farer truer. Frykten aktiverer den automatiske ”fight-eller-flight” responsen slik at kroppen og hjernen er våken og klar til å handle raskt for å beskytte en selv.
Men ved fobier er den ytre trusselen sterkt overdreven eller ikke-eksisterende. F.eks. er det naturlig å være redd for en glefsende pitbull som kommer løpende mot deg, men det er ikke naturlig å være redd for en liten puddel i bånd.
Ved fobier har vurderingsevnen ift hva som objektivt sett er en reell trussel blitt generalisert til å gjelde en hel gruppe, framfor at en vurdering blir gjort fra situasjon til situasjon. Fobikere undervurderer også deres egen evne til å håndtere objektet/situasjonen, og dermed fryser de fast eller blir krakilske, fremfor å rasjonelt vurdere muligheter for å håndtere objektet/situasjonen.
Folk med en fobi skiller ikke mellom angst og frykt. De tenker at angsten de kjenner i kroppen betyr at de er redde, fremfor å skjønne at angsten kommer pga ubevisste følelser som angsten undertrykker.
Fobier hos barn
Fobier hos barn er veldig vanlig, men er noe de fleste vokser av seg. 90 % av alle barn mellom 2-14 år har hatt minst én spesifikk fobi. Eksempler på fobier hos barn som betraktes som normalt er:
- 0-2 år: høye lyder, fremmede mennesker, separasjon fra foreldre, store objekter.
- 3-6 år: innbilte ting som spøkelser eller monstre, mørket, å sove alene, ukjente lyder, hunder.
- 7-16 år: skade, sykdom, prestasjoner, døden og naturkatastrofer.
Hvis barnets frykt ikke er til hinder i dets daglige liv, er det usannsynlig at behandling er nødvendig. Men hvis det fortsatt har angst knyttet til den samme tingen når det nærmer seg slutten av tenårene kan psykoterapi eller eksponeringsterapi være til stor hjelp.
De fire fobikategoriene
- Dyr og insekter – slanger, edderkopper, flyvende insekter, veps, bier, mus, rotter, fugler, hunder, samt utstoppede dyr mm.
- Naturfenomener – høyder, storm, uvær, lyn og torden, vann, skog, mørke, spøkelser, og tåke mm.
- Kroppen/Medisinske fenomener – blod, oppkast, ulykker, skade, kvelning, bakterier, sykdom, sprøyter og injeksjoner, tannlege, operasjon/kirurgi eller andre medisinske prosedyrer mm.
- Situasjonsbestemt fobi – utløst av spesifikke hendelser og situasjoner. Eksempler er frykt for lukkede rom og plasser, heiser, fly, tog, båt, bil, tunneler, klovner, broer og stiger mm. Dette er den mest vanlige fobigruppen
Noen fobier faller ikke naturlig inn i noen av de fire kategoriene, ettersom psyken kan utvikle en fobi mot ethvert tenkelig fenomen/objekt. Angst for å snakke i forsamlinger og angst for å dø blir av noen ansett å være en fobi, mens andre anser at de formene for angst har andre og mer dypereliggende årsaker og betrakter disse som generelle angstlidelser.
Behandling av fobier
Hvis du lever med angst pga en fobi bør du vite at man kan overvinne fobier med rett behandling og motivasjon. Behandlingen av fobier avhenger av selve fobien, samt omfanget og intensiteten av den. Jeg jobber som online psykolog på nett og tilbyr behandling av fobier via samtaleterapi.
I noen tilfeller er det tilstrekkelig med eksponeringsterapi, samt å lære seg angstreguleringsteknikker. Mange blir ofte overrasket over hvor raskt de blir vant til det objektet/situasjonen de i flere år har hatt angst for når de er i stand til å regulere angsten bedre. Selv om mange fortsatt kan syntes at objektet/situasjonen er litt ekkel, har man etterhvert klart å bli vant til det, lært seg at man har flere handlingsmuligheter, lært seg hvordan en kan beholde roen, og erfarer at det ikke lenger utløser angst.
I andre tilfeller der fobien påvirker livet til personen i negativ grad også når objektet/situasjonen ikke er tilstede er det et poeng å forstå hva slags følelser i tilværelsen som blir unngått, og evne å se at fobien fungerer som en distraksjon mot emosjonelle aspekter ved tilværelsen. Da er psykoterapi hovedfokus i behandlingen.
Bestill time på kontaktskjema
Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.
Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.
Mest leste artikler
Symptomer på utbrenthet
Man blir ikke utbrent over natten. Snarere kommer symptomene gradvis og over tid. I begynnelsen merker man at motstanden mot jobben blir større og større og man begynner kjenne det på kroppen. Les mer
Symptomer på høyt stress
Symptomene på stress er de samme som for angst. Stresset kanaliseres i kroppen på tre måter: 1) via stripete muskulatur, 2) gjennom glattmuskulatur, eller 3) som kognitive og perseptuelle forstyrrelser. Les mer
Symptomer på depresjon
Vi har alle svingninger i humøret og gode og dårlige dager. Å være nedtrykt fra tid til annen er normalt, men når tomhet, mangel på energi og fortvilelse ikke gir slipp kan det være et tegn på depresjon. Les mer
Overvinn sosial angst
For å overvinne sosial angst er det flere ting man kan gjøre, feks: redusere angstsymptomene, bli bevisst egne følelser, bli bevisst egne intensjoner, samt utfordre dysfunksjonelle forsvarsmekanismer. Les mer