Bestill time på kontaktskjema

Beskriv kort problemet og foreslå noen tidspunkter for en førstetime. Jeg svarer som regel i løpet av noen timer, og senest neste virkedag.

Prisen er 1500,- kr per 45 min. time.

Panikkangst & panikkanfall – symptomer, årsaker, varighet og behandling.

Panikkangst/panikkanfall er angst som oppleves som så intens at den emosjonelle uroen i kroppen kjennes overveldende og ukontrollerbar ut. Tanker om å miste kontrollen, bli gal, eller å dø dominerer tankestrømmen under panikkangsten/panikkanfallet.

For en som opplever et panikkanfall kjennes angsten så ekstremt ubehagelig ut og man tror ens siste time har kommet. Man sliter med å tenke klart, og frykt og paranoia dominerer tankestrømmen. Det kjennes ut som om følelser, angst og tanker går i hverandre og blander seg sammen som om de er én uhåndterlig ting. Dermed blir man livredd for det som skjer i kroppen og i sinnet og det øker panikken.

Folk med regelmessig panikkangst utvikler ofte angst for angsten og bruker mye tid på å grue seg og bekymre seg for om de kommer til å få et nytt anfall. Omlag 20 % vil oppleve panikkangst i løpet av livet.

Ta kontakt via kontaktskjemaet om du ønsker hjelp for panikkangsten. Nytt fra i år er også et videobasert nettkurs jeg tilbyr i panikkangst og panikkanfall.

Gode tips når panikkangsten & panikkanfallet kommer.

• Få kontroll over pusten. Pust dypt med magen, 6 sekunder inn og 6 sekunder ut. Mange med panikkangst glemmer å puste ut langsomt og rolig og det bidrar til hyperventilering og mer angst.
• Få kontroll over tempoet i tankene. En urolig kropp gir raske og urolige tanker. Forsøk å hold kroppen i ro og snakk saktere til deg selv. La den indre dialogen og bekymringene gå i halvt tempo. Når tankene er langsommere tror vi ikke automatisk like mye på dem.
• Vit at kroppen tåler angst. Du kommer ikke til å dø eller besvime. Stoltheten er den som får den største knekken når panikkanfallet er over. De fleste angstanfall er over på en halvtime.
• Få kroppskontroll ved å utfordre angsten. Under et panikkanfall skal man ikke løse noen problemer eller ta noen beslutninger. Hovedfokus er kroppskontroll og angstregulering så kroppen finner ro og likevekt igjen. Ved å utfordre angsten og be om mer angst og forsøke makse ut angsten vil kroppen roe seg fortere ned. Ved å ha en motstand mot angsten og være redd den vil angsten forlenges.
• Vit at angsten skyldes ubevisste følelser, ikke at du er i fare. Forsøk å utforske egen psyke og hvilke følelser du kan ha i kroppen nå. Hvor har du vært, hvem har du snakket med, hvem og hva tenkte du på rett før anfallet kom? Hva er det denne følelsen ønsker å gjøre eller ønsker å si? Å komme i kontakt med følelser som panikken dekker over vil gjøre at angsten roer seg ned. Er du irritert? Trist? Forsøk å være ærlig med deg selv.

Panikkangstens forløp og varighet.

De som opplever panikkangst sier ofte at panikkanfallet inntraff «plutselig og uten forvarsel». Men ved å utforske hva vedkommende tenkte, følte og gjorde i tiden før panikkanfallet oppdager man at dette som regel ikke er riktig. Ofte har vedkommende vært urolig, nervøs, emosjonell, sosialisert med noen som vekker følelser, gjort noe som vekker minner eller følelser, bekymret seg eller vært engstelig i en periode før panikken kom, men dessverre har vedkommende som regel ignorert dette eller distrahert seg på annet vis fremfor å forstå seg selv og egen psyke og hvilke følelser som brygger under overflaten før angsten slo ut i full panikk.

Ofte rapporteres det at panikken «varte hele helgen», men ved nærmere utforskning viser det seg at panikken ikke har vært like intens hele tiden men at vedkommende snarere har vært rådvill og redd for hva som skjer med kroppen.

Manglende kunnskap om hvordan man kan regulere angsten har ført til at man har blitt redd for angsten. Med kunnskap om hvordan man effektivt kan regulere angsten unngår man at angsten oppleves som overveldende.

Når man får regulert ned angsten og kroppen etterhvert blir roligere blir det som regel lettere å utforske underliggende følelser og erstatte destruktive forsvarsmekanismer, tankemønstre og handlingsmønstre som opprettholder angsten med mer konstruktive reaksjonsmåter.

Panikkangst når som regel klimaks innen ti minutter etter at anfallet har begynt, og det er sjelden at de varer lengre enn en halvtime. Vedrørende folks største mareritt, nemlig presentasjonsrunder på jobben, gir angsten seg som regel med en gang man har fått harket frem navnet sitt, og mange ønsker hjelp fordi de ikke forstår hvorfor kroppen reagerer så voldsomt på en så tilsynelatende enkel ting som det å si navnet sitt eller å snakke i en forsamling.

Innsikt i egen psyke reduserer angsten.

Panikkangst involverer tre separate prosesser i hjernen/kroppen som ikke har noe med redsel å gjøre. Panikkangst betyr ikke at du er redd, det betyr bare at du har intense følelser i kroppen du ikke er bevisst på. Det å vite at det er tre forskjellige psykologiske prosesser som skjer samtidig under et panikkanfall gjør det lettere å gjenvinne kontroll og regulere angsten. Disse tre prosessene kan beskrives i det som kalles konflikttriangelet. Konflikttriangelet er en psykodynamisk modell som beskriver hva som skjer intrapsykisk i en person til enhver tid.

De to første prosessene i konflikttriangelet – følelsene og angsten.

Den første prosessen som igangsettes i psyken, er en underliggende følelse som utløses av noe personen sanset, tenkte eller oppfattet i miljøet/relasjonene sine. Denne følelsen er som regel: sinne, tristhet, glede, skyldfølelse, eller avsky. Følelser innebærer en fysisk aktivering i kroppen til forskjell fra tanker som er et mentalt fenomen.

Den andre prosessen i psyken vår/konflikttriangelet oppstår et brøkdels sekund etter at følelsen i kroppen har blitt aktivert. Dette er angsten (les: panikken, muskelspenningen, uroen) som forsøker dekke over de underliggende følelsene.

At man har panikk er en indikasjon på at de underliggende følelsene man ikke er bevisst på er veldig intense. For eksempel går følelsen sinne langs en skala fra lettere brydd til irritert, til sint, til forbannet, og hele veien til rasende. Intensiteten på følelsen korrellerer ofte med hvor mye angst som må til for å dekke over følelsen.

Den ubevisste angstmekanismen.

Hvis man av den ubevisste psyken ikke får tilgang til å kjenne på følelsene sine er dette fordi psyken i løpet av livet har lært seg at følelser kan forårsake et så sterkt emosjonelt ubehag at man ønsker å unngå dette for enhver pris. Man vil derfor begynne å kjenne angst istedenfor følelsene sine fordi den ubevisste angstmekanismen forsøker å beskytte en ved å overstyre følelsene med angst. Dette innebærer at en person som er lettere brydd vil kjenne uro eller nervøsitet, mens en person som er forbannet eller rasende vil oppleve sterk angst eller panikk.

Hvis man ikke er klar over denne angstmekanismen og hvordan den fungerer tror man at man er redd når man får panikk, og skjønner ikke at man egentlig er sint, glad, trist, eller føler skyld, ettersom man tross alt ikke kjenner følelsen, alt man kjenner der og da er angsten/panikken.

Det er en stor hjelp å vite at angst ikke betyr redsel, men at man har en følelse i kroppen man ikke er bevisst på. Det gjør at man kan unngå å bli redd for angsten når den kommer, men være rolig til sinns selv om kroppen er angstfull og urolig. Klarer man under angstanfallet å utforske hva slags følelser som kan ha blitt aktivert i kroppen, gitt (livs)situasjonen en er i og/eller hva som har skjedd i ens relasjoner, vil det føre til enda større ro og selvinnsikt.

Forsvarsmekanismer – den tredje og siste intrapsykiske prosessen.

Den tredje psykologiske prosessen i konflikttriangelet er forsvarsmekanismene våre som aktiveres for å forsvare oss mot følelsene våre. Dette innebærer typisk at tankene øker i intensitet og hastighet. Typiske tanker under et panikkanfall handler om at man skal dø, miste kontrollen, eller at man holder på å bli gal. Ingen av disse tankene er derimot reelle i den forstand at man ikke kan spå i fremtiden.

Kroppen vår er skapt for å håndtere angst. Angsten er når alt kommer til alt bare den ordløse anspentheten i kroppen som dekker over følelsene våre. Denne ordløse aktiveringen betyr ikke tanken: «Jeg holder på å miste kontrollen». En tanke som den bidrar bare til å skape passivitet og fortvilelse og at man dermed unngår å bli bevisst underliggende følelser.

Katastrofetanker kalles for en forsvarsmekanisme ettersom de forsvarer den panikkslagne personen fra å bli kjent med underliggende følelser. Katastrofetanker bidrar til at vedkommende er opptatt i sitt eget sinn med å tenke at han holder på å miste kontrollen framfor å utforske egne følelser.

Mye bedre er det vært om man lærer seg å regulere angsten, utforske følelsene i kroppen, samt ta kontroll over tankestrømmen og oppmerksomhetsevnen. Dette er noe jeg som online psykolog på nett kan hjelpe med.

Vanlige forsvarsmekanismer ved panikkangst.

En vanlig forsvarmekanisme hos de fleste med panikkangst er trangen til å komme seg unna situasjonen som trigger angsten. De fysiske symptomene under et panikkanfall er ofte så sterke at det kjennes ut som at man har et hjerteinfarkt eller at man kommer til å miste kontrollen. Derfor utløses ofte bekymringer om at man vil få et nytt panikkanfall senere, noe som også kalles angst for angsten. Spesielt frykter man et nytt anfall der hjelpen ikke er tilgjengelig og der det er vanskelig å gjemme seg bort eller unngå situasjonen uten å tape ansikt.

Derfor har mange panikkangst når de skal holde presentasjoner, ha presentasjonsrunder eller møter på jobben, i tunneler, på fly/tog/buss/heis/i bilen, på kino/konserter/teater/forelesninger, eller når de er alene hjemme eller alene på tur i skogen. Alle disse situasjonene kjennetegnes ved at forsvarsmekanismen «unngåelse» ikke uten videre lar seg benyttes av, og derfor øker også angsten i intensitet ettersom egoet ikke vet hvordan det skal løse en situasjon det vanligvis ville løst ved å unngå situasjonen.

Behandling av panikkangst.

For å overvinne panikkangst er det en forutsetning at man lærer seg å lytte til kroppen når den begynner å bli urolig eller stresset. Framfor å ignorere kroppen er det et poeng å forsøke og utforske hva slags følelser som har blitt trigget inne i en. At man tar seg tid til selvrefleskon og tenker over hva man har gjort, hvem man har vært med, om noen ville ha noe av en, om man leste noe eller så noe på tv som vekte følelser, etc. kan gi en pekepinn på årsaken til angsten og følelsene.

Å ignorere følelser, tolke angst som redsel, distraksjoner av ymse slag (les: alkohol, internett, mobiltelefon etc), overdrevne bekymringer og dyrking av worst-case scenarioer, manglende evne til å regulere angsten, manglende kunnskap om hva angst er, vegring for å dele følelser med andre, at man dømmer angsten og tenker at det betyr at man er svak, samt at man kommer inn i et mønster der man lar seg skremme av angsten slik at man utvikler det man kaller «angst for angsten», er kjennetegn på så og si alle som lider av panikkangst. De gode nyhetene er at det er mulig å gjøre noe med dette om man er motivert.

Jeg har 14 års erfaring med å hjelpe folk med angstplager. Ta kontakt så avtaler vi en oppstartstime på nett.

Selvhjelp for håndtering av panikkangst.

I dette nettkurset vil du lære hvordan du kan forstå og håndtere panikkangst/panikkanfall og gjenvinne indre ro og kontroll.

Du vil få teknikker, konsepter og metoder som du kan bruke i endringsarbeidet med å overvinne denne angsten. Du vil lære hvordan du regulerer angsten og hva du kan gjøre når angstanfallet kommer.

Kurset består av 10 videokapitler. Spilletid er 1 time og 6 minutter.